«Handlingsregler – Landskap i norsk samtidskunst»
Opplandsutstillingen 2011
Maihaugen/Lillehammer Kunstmuseum
05.11.2011- 26.02.2012
Landskap er ikke en kunstsjanger, men et medium.
Landskap er et medium for utveksling mellom det menneskelige og det naturlige, selvet og de andre. I den forstand likner det på penger; tilsynelatende poengløse, men likevel med potensiale for en ubegrenset verdi.
I likhet med pengene er landskap en sosial hieroglyf som skjuler det virkelige verdigrunnlaget. Dette skjer ved å gjøre dets konvensjoner naturlige og dets natur konvensjonell.
Landskap er en naturlig scene som kulturen har omskapt. Det er et rom som på en gang er presentert og representert. Landskapets rom er både betydningsbærende og betydningsfullt, både en ramme og rammens innhold, både et virkelig sted og dette stedets pappkulisser, både en pakke og innholdet i pakken.
Nye handlingsrom
Alle kunstnerne bidrar med nyproduksjoner. Utstillingen inkluderer flere kunstneriske sjangere: installasjon, fotografi og fotogravyr, maleri, lydkunst og video. Kunstnerne er valgt ut på bakgrunn av at de tidligere har jobbet med tematikker som rom, sted og landskap i utvidet forstand, gjennom alt fra landskapsmaleri til lydlandskap, med en tilnærming som gjør det interessant å se deres produksjon i sammenheng med hverandre. Anna Widén, Jannecke Lønne Christiansen, Marit Arnekleiv og Patrick Huse er alle sentrale aktører på Opplands kunstscene. I tillegg presenteres arbeidene til fire norske kunstnere som jobber med tematikken på en måte som kan bidra til en utfordrende og dynamisk utstilling, Toril Johannessen, Lars Korff Lofthus, Anngjerd Rustand og Jørgen Larsson. Det oppstår en interessant konstellasjon ved å hente inn fire kunstnere som ikke tilhører kunstmiljøet i Oppland, sammensetningen av kunstnere, lokale og ikke-lokale, kan sees i sammenheng med menneskets inngripen i landskapet, hvordan det skaper nye handlingsrom, nye handlingsregler. Man får også en dynamikk mellom det lokale og det nasjonale/globale, gjennom kunstnernes arbeidsprosesser og de ulike verkene. Slik skapes flere nye landskap, mellom kunstnerne, i tillegg til selve utstillingslandskapet. Kunstverkene presenteres innendørs i Lillehammer Museum – Maihaugens største utstillingssal, og utendørs i deres parkanlegg.
Av Synnøve Vik
Jannecke Lønne Christiansens Evigheten Nå, består av et videoarbeid og en billedserie av arkivmateriale og fotografier tatt i sammenheng med videoinnspillingen.d. Prosjektet tar utgangspunkt i menneskets personlige erfaring av landskap. Landskapet vises i en nasjonalromantisk maleritradisjon, med storslått vakker natur hvor mennesket er lite i bildet. Arbeidet fremviser måter mennesker ser på og avbilder landskapet, i kontrast til det fysisk opplevde landskap. Verket kan sees som en kommentar til menneskets relasjon til naturkreftene og naturens sårbarhet. Evigheten Nå har to hovedelementer: Gamle svart-hvitt fotografier av mennesker i landskap, delvis dobbelteksponerte, med lysinnslag, oppripede og med fingermerker. Motivene er til dels ugjenkjennelige, det er som om vær og vind overtar motivet. I sitt utrykk har de noe nostalgisk og drømmende over seg samtidig som de er i ferd med å forsvinne, forvitre og bli ødelagte. Den andre delen er et videoopptak av panoramalandskap med mennesker i det store landskapet. Opptakene er gjort i tre forskjellige områder, ved et hogstfelt, ved et tjern og et fjellparti. Naturelementer som vind, vann, sol, opplevelsen av høyde og redsel for mørket, vises gjennom nærbilder av mennesket bevegelser i landskapet. Videoens utrykk veksler mellom det kontemplative, gjennom bruk av store panoramalandskap, og raske montasjer med nærbilder. Videoen har ikke en klart narrativ oppbygging, men oppleves som sirkulær - som en vandring i indre og ytre landskap. De tre landskapene, hogstfelt, tjern og fjellparti går også igjen i billedmaterialet og arkivmaterialet. Landskapets tette bånd til minner og hukommelse problematiseres, der mennesket står med naturen som scene, mens fotografiene er så slitte at de gir inntrykk av at elementene og naturen har tatt overhånd.
"Walking on water"
Separatutstilling i Galleri Ramfjord, Oslo, 2 - 24 april 2011.
At verden kan oppleves som uoversiktlig, mangfoldig og til dels kaotisk, er en kilde til stadig inspirasjon og utprøving for billedkunstneren Jannecke Lønne Christiansen. Hun har i en årrekke kretset rundt stadig nye aspekter ved hvordan vi erfarer virkeligheten. Samtidig har erindringen alltid vært vesentlig for henne. I Christiansens billedunivers er sammenvevningen av nåtid og fortid uløselig knyttet sammen.
Christiansens produksjon refererer både til popkunst og i senere tid også street art, men den kan også sees i lys av et ekspresjonistisk og eksistensielt maleri. Hun arbeider i brytningspunktet mellom det figurative og det abstrakte, og med mer eller mindre eksplisitte referanser til kunsthistoriske tendenser og problemstillinger. Referansene synes ikke å være ment å belyse maleriets egen retorikk, men benyttes fritt for å underbygge bildets tematikk og stemning.
Christiansen er utdannet maler, men har etter hvert benyttet både video, foto, silketrykk og cyanotypi. Hun har også en lang rekke stedskunstprosjekter og offentlige utsmykninger bak seg. Med utgangspunkt i maleriet har hun forsket videre i de ulike mediene, som har fått et stadig mer distinkt uttrykk.
Utstillingen ”Walking on water" i Galleri Ramfjord består av malerier, cyanotypier, digitale bilder og video. Det er denne utstillingen som er utgangpunktet for samtalen mellom Jannecke Lønne Christiansen og kunsthistoriker Janeke Meyer Utne.
Utdrag av teksten IN MEDIA RES TILSTEDEVÆRELSENS KUNST skrevet av kunsthistoriker Janeke Meyer Utne till Artist book laget i forbindelse med utstillingen WALKING ON WATER av Jannecke Lønne Christiansen i Galleri Ramfjord i april 2011.
Galleri Zink, Lillehammer, januar/februar 2011.
