En sommerdag og andre mulige fortellinger, maleri, foto og video

Janneckenettside.jpg  en_sommerdag_1_solgt_Mai_sonja_ws_Iversen.jpg  winter_in_norway_in_the_19_39.jpg sias_og_har_50_X_70_1_av_5_web.jpg m_blomster_40_X_80_1_AV_5_.jpg MENN_TRÆR_EPLEKJEDE_40_X_7472_1_AV_5tif.jpg det_norske_ferdig_50_x_119_1_av_5_.jpg 

Sandefjord Kunstforening september 2015 http://sandefjord.kunstforening.net/kalender1.cfm

Ålesund Kunstforening, februar 2016 http://alesundkunstforening.no/utstillinger/en-sommerdag-og-andre-mulige-fortellinger-or-foto,-maleri,-video

Galleri Ramfjord, Oslo, 29 oktober 2016.http://www.galleriramfjord.net/348356059 

Tøysentralen, Tolga, juli 2017.

Galleri Zink, januar 2018

Grethe Halds tale på åpningen:  


Jannecke Lønne Christiansens kunstnerskap har jeg fulgt helt fra vi møttes i Unge Kunstneres Samfund på 80-tallet og siden litt mer på sidelinjen, mens hun har beveget seg videre, fra det første maleriet, Med flytting til Lillehammer hvor landart-prosjekter, film og stadig mer foto inngår poetiske allianser med maleriet, der små fortellinger ligger under overflaten og venter på vår oppdagelse.  
En scene fra en strand, et barn, en voksen fra fortiden settes opp mot mer udefinerbare felt og møter oss slik i en ganske annen dagens virkelighet. Gjennom hennes slående bruk av cyanotypiet, emulsjonsteknikken som er en gammel oppfinnelse for kopiering og bildebruk, benytter hun en teknikk som understøtter det drømmeaktige ved motivkretsen.  Det skjøre, som om noe skal briste eller bære, ligger under. Noe som understøttes av figurenes synlige sårbarhet og den ekspresjonistiske fargebruken. Andre steder svakere betonet, men likevel med styrke.
Slik en del toneangivende fotografer på 1800-tallet, piktorialistene, søkte å få fotografiet til å likne maleriet gjennom bevisst uskarphet og mykt lys, kombinerer hun muligheten av gamle og nye teknikker for de stemninger hun ønsker å formidle.
Når vi berøres har det mange årsaker, men vi har alle med oss en bagasje av erfaring som farger opplevelsen vi har i møte med kunst.
Fotografiet, som i sin barndom ble sett på som noe nær magi, har fremdeles dette ved seg, selv i vår digitale tid. Også for meg, som bokstavelig talt vokste opp i mørkerommet til mine foreldre.
Slik tangerer Janneckes billedverden på et eller annet vis vår egen, i det historie og familierelasjoner – og familiealbum- aldri slutter å fascinere. Og det i en tid da nye biologiske muligheter oppstår, - eller kanskje særlig av den grunn? Hvem var disse menneskene på bildene egentlig? Og hvem er VI?

 

1E4A2228 web 2

1E4A2222 web

man_and_nature.jpg

 

IMG 0777web

inne ute var webb  

kyst 60 x 60

Jiha ferdig til nett

still_10-2

tiden_det_tar

still_web

menneske_natur_80_x_50

utstillingen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eventyr

walking_out_-_India

sommermorgen_jpg

kaos_1_jpg

stoler__og_bjrk_i_storm

hviskeleken_012_copy

historier_zink_18

 

Jeg har lyttet så myejeg kan ikke noe om det å ta imot hjelp

rommet med video

 

 Kunstbanken Hedmark Kunstsenter

2 november 2013 - 5 januar 2014

 

Tid - maleri og cyanotypi: Lønne Christiansen (1955) har i flere år arbeidet med tid som tema. Det er også tema på denne installasjonen som består av en blanding av maleri og fotografiske teknikker på lerret og tekstil. Motivene viser både foto og avtrykk av mennesker, natur og røntgenbilder. Tekstilene henger fritt i rommet og sammen med maleriene inngår de i en slags skogslignende helhet med bilder og avtrykk etter levd liv.
I prosessen med å lage stoffene - så eksponeres disse for sollys, og ettersom sola flytter seg så blir avtrykket for objektet og objektets egenskygge , et synlig bevis for tidens gang.

Underveis har jeg tenkt på kunstnere som: Munch og hanss livssyklusbilder, dødsbildene til fotografen Sally Mann og til Carl von Linnes plansjer fra plantenes klassifiseringssystem Systema Naturea. Livet, døden, skjønnheten og vitenskapen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

As time goes by

Galleri Ramfjord.

Blandede teknikker

4. mai - 26 mai, 2013

 

I «As time goes by» er det ekspressive i maleriene og fotocollagene videreutiklet fra forrige utstillingen i Galleri Ramfjord. I utstillingen «Walking on water» fra 2011 balanserte hun usikkerhet, skjørhet og kaos , nå har hun trukket det ekspressive enda lenger i maleriene, mens fotocollagene er tydeligere i sine skikt.

 Resultatet er livsbejaende vakkert, men og med en illevarslende undertone - som om noe har skjedd. Fargene formidler sanselige naturopplevelser, det være seg byens natur - som smog i New York i morgentimene - eller et forlatt hus i en overgrodd eng etter regn. 

 

Grunnlaget for både maleriet og de digitale fotocollagene er fotografiet: I maleriene brukes fotografiet som minnereferanse gjennom den grafiske overføringt via cyanotypi, mens fotografiets tidsaspekt helt konkret manifesteres som riper og fingeravtrykk, en form for «støy» i overflaten i de digitale collagene. Noe av fotomaterialet som benyttes i de digitale collagene har også en historisk referanse for Lønne Christiansen selv. De stammer fra kunstnerens mormor, Hansine Alvilde Lønne, - en meget habil amatørfotograf. Lønne Christiansen har i sitt kunstnerskap benyttet mormorens negativer, og koblet dem assosiativt og fritt til sin egen visuelle fortelling.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Handlingsregler – Landskap i norsk samtidskunst»

Opplandsutstillingen 2011

 

Maihaugen/Lillehammer Kunstmuseum

05.11.2011- 26.02.2012

 

Landskap er ikke en kunstsjanger, men et medium.

Landskap er et medium for utveksling mellom det menneskelige og det naturlige, selvet og de andre. I den forstand likner det på penger; tilsynelatende poengløse, men likevel med potensiale for en ubegrenset verdi.

I likhet med pengene er landskap en sosial hieroglyf som skjuler det virkelige verdigrunnlaget. Dette skjer ved å gjøre dets konvensjoner naturlige og dets natur konvensjonell.

Landskap er en naturlig scene som kulturen har omskapt. Det er et rom som på en gang er presentert og representert. Landskapets rom er både betydningsbærende og betydningsfullt, både en ramme og rammens innhold, både et virkelig sted og dette stedets pappkulisser, både en pakke og innholdet i pakken.

 

Nye handlingsrom

Alle kunstnerne bidrar med nyproduksjoner. Utstillingen inkluderer flere kunstneriske sjangere: installasjon, fotografi og fotogravyr, maleri, lydkunst og video. Kunstnerne er valgt ut på bakgrunn av at de tidligere har jobbet med tematikker som rom, sted og landskap i utvidet forstand, gjennom alt fra landskapsmaleri til lydlandskap, med en tilnærming som gjør det interessant å se deres produksjon i sammenheng med hverandre. Anna Widén, Jannecke Lønne Christiansen, Marit Arnekleiv og Patrick Huse er alle sentrale aktører på Opplands kunstscene. I tillegg presenteres arbeidene til fire norske kunstnere som jobber med tematikken på en måte som kan bidra til en utfordrende og dynamisk utstilling, Toril Johannessen, Lars Korff Lofthus, Anngjerd Rustand og Jørgen Larsson. Det oppstår en interessant konstellasjon ved å hente inn fire kunstnere som ikke tilhører kunstmiljøet i Oppland, sammensetningen av kunstnere, lokale og ikke-lokale, kan sees i sammenheng med menneskets inngripen i landskapet, hvordan det skaper nye handlingsrom, nye handlingsregler. Man får også en dynamikk mellom det lokale og det nasjonale/globale, gjennom kunstnernes arbeidsprosesser og de ulike verkene. Slik skapes flere nye landskap, mellom kunstnerne, i tillegg til selve utstillingslandskapet. Kunstverkene presenteres innendørs i Lillehammer Museum – Maihaugens største utstillingssal, og utendørs i deres parkanlegg.

 

Av Synnøve Vik

 

Jannecke Lønne Christiansens Evigheten Nå, består av et videoarbeid og en billedserie av arkivmateriale og fotografier tatt i sammenheng med videoinnspillingen.d. Prosjektet tar utgangspunkt i menneskets personlige erfaring av landskap. Landskapet vises i en nasjonalromantisk maleritradisjon, med storslått vakker natur hvor mennesket er lite i bildet. Arbeidet fremviser måter mennesker ser på og avbilder landskapet, i kontrast til det fysisk opplevde landskap. Verket kan sees som en kommentar til menneskets relasjon til naturkreftene og naturens sårbarhet. Evigheten Nå har to hovedelementer: Gamle svart-hvitt fotografier av mennesker i landskap, delvis dobbelteksponerte, med lysinnslag, oppripede og med fingermerker. Motivene er til dels ugjenkjennelige, det er som om vær og vind overtar motivet. I sitt utrykk har de noe nostalgisk og drømmende over seg samtidig som de er i ferd med å forsvinne, forvitre og bli ødelagte. Den andre delen er et videoopptak av panoramalandskap med mennesker i det store landskapet. Opptakene er gjort i tre forskjellige områder, ved et hogstfelt, ved et tjern og  et fjellparti. Naturelementer som vind, vann, sol, opplevelsen av høyde og redsel for mørket,  vises gjennom nærbilder av mennesket bevegelser i landskapet. Videoens utrykk veksler mellom det kontemplative, gjennom bruk av store panoramalandskap, og raske montasjer med nærbilder. Videoen har ikke en klart  narrativ oppbygging, men oppleves som sirkulær - som en vandring i indre og ytre landskap. De tre landskapene, hogstfelt, tjern og fjellparti går også igjen i billedmaterialet og arkivmaterialet. Landskapets tette bånd til minner og hukommelse problematiseres, der mennesket står med naturen som scene, mens fotografiene er så slitte at de gir inntrykk av at elementene og naturen har tatt overhånd.

 

 

"Walking on water"

Separatutstilling i Galleri Ramfjord, Oslo, 2 - 24 april 2011.

 

At verden kan oppleves som uoversiktlig, mangfoldig og til dels kaotisk, er en kilde til stadig inspirasjon og utprøving for billedkunstneren Jannecke Lønne Christiansen. Hun har i en årrekke kretset rundt stadig nye aspekter ved hvordan vi erfarer virkeligheten. Samtidig har erindringen alltid vært vesentlig for henne. I Christiansens billedunivers er sammenvevningen av nåtid og fortid uløselig knyttet sammen.

Christiansens produksjon refererer både til popkunst og i senere tid også street art, menden kan også sees i lys av et ekspresjonistisk og eksistensielt maleri. Hun arbeider i brytningspunktet mellom det figurative og det abstrakte, og med mer eller mindre eksplisitte referanser til kunsthistoriske tendenser og problemstillinger. Referansene synes ikke å være ment å belyse maleriets egen retorikk, men benyttes fritt for å underbygge bildets tematikk og stemning.

Christiansen er utdannet maler, men har etter hvert benyttet både video, foto, silketrykk og fotooverføring. Hun har også en lang rekke stedskunstprosjekter og offentlige utsmykninger bak seg. Med utgangspunkt i maleriet har hun forsket videre i de ulike mediene, som har fått et stadig mer distinkt uttrykk.

Utstillingen ”Walking on water" i Galleri Ramfjord består av malerier, cyanotypier, digitale bilder og video. Det er denne utstillingen som er utgangpunktet for samtalen mellom Jannecke Lønne Christiansen og kunsthistoriker Janeke Meyer Utne.

 

Utdrag av teksten IN MEDIA RES TILSTEDEVÆRELSENS KUNST skrevet av kunsthistoriker Janeke Meyer Utne till Artist book laget i forbindelse med utstillingen WALKING ON WATER av Jannecke Lønne Christiansen i Galleri Ramfjord i april 2011.

 

Galleri Zink, Lillehammer, januar/februar 2011.

 

Jannecke Lønne Christiansen stiller ut på galleri Zink i perioden 29 januar til 13 februar.

Utstillingen vil bestå av halvparten fotografi/collage og halvparten maleri/fotoverføring.

J.L.C. er en kunstner som jobber innenfor mange teknikker, både  maleri/foto og stedskunst og sist sett med b.la. videoen "Hviskeleken" på Galleri Zink.

Denne gang viser hun bilder som kretser rundt tematikken; kaos og skjønnhet.

 

Kunstneren har Oppland fylkeskommunes 2 årige arbeidsstipend, et stipend som b.la. er brukt til en arbeids og studietur til India - der mesteparten av de digitale bildene er laget.

"Bildene handler vel ikke om India ,  - men det er en fargerik utstilling som kretser rundt evige temaer som relasjoner mellom mennesker og mellom menneskene og omgivelsene.

Bildene er bygd opp i lag på lag.  Hele konseptet mitt er å skape et hvelv av assosiasjoner.  Jeg håper publikum tar seg tid da lagene ikke alltid er umiddelbart ''lesbare''.

 

gd_om_zink_2011_copy

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
"Historier møtes", sammen med Marit Hosar i Galleri Zink, september 2010.

Utstilingen "Historier møtes" er et samarbeid mellom Marit Hosar og Jannecke Lønne Christiansen.

Kunstnerne har tidligere samarbeidet bl.a. under Opplandsutstillingen Daisy i 2005, "Mellom bruene", og sist i 2009 deltok Jannecke Lønne Christiansen med videoopptak på Marit Hosars utstilling "Spor etter oss".

 I alle prosjektene har det vært en fasinasjon av historier, fortalt gjennom arkivmateriale, gjennom spor i landskapet og i muntlig og visuell fortelling.

De er opptatt av hvilke historier som blir tatt vare på, hvem som får fortelle sin historie og dermed arkivarens samfunnsoppgave.

Så hva er sant og ikke sant? Hvem sin fortelling snakker vi om? Utstillingen "historier møtes" viser brokker av historier, med utgangspunkt i alt fra minnebøker, eventyr, fortellinger og dokumentarisk arkivmateriale, omarbeider og tolket.

I utstillingen "Spor etter oss" viste Marit Hosar levende kunstobjekter, mennesker som satt og delte sine historier med publikum, som deretter refererte og arkiverte det de hadde hørt. De fysiske arkivene og video av intervjuene er en del av "Historier møtes".

 I Hviskeleken, regissert av Jannecke Lønne Christiansen, går 5 barn i en ring i mørket. De hvisker ord og setninger til hverandre. Både ordene og leken forandres og dreies.Hun viser også to maleriserier kalt: Fortellinger og Eventyr. Er det fortelleren eller det fortalte vi ser?

Marit Hosar viser en serie med sorte og en serie med hvite bilder laget av oppstrimlet arkivmateriale. Her har sporene blitt satt sammen til nye historier.

 I "Historier møtes" er fortellingene åpne da historiene består både av det fortalte og det oppfattede.

"Forventning"
 
"Forventning" er stadig i forandring, prosjektet ble første gang presentert under Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2009. Den 4,5 og 6 juni 2010 ble den vist på S -laget, Sted for Samvirkekunst på Granavollen. I april 2011 skal "Forventning" vises som en del av min separatutstilling i Galleri Ramgjord i Oslo.
 
 Forventning er for meg verken tro eller håp, men usagte og underliggende holdninger som gjør at vi handler som vi gjør, velger som vi gjør eller blir møtt som vi gjør.
 
 Venter vi på at noe skal oppfylles?
 
Hva forventer samfunnet av oss?
 
Og når vi ikke kan eller vil møte disse forventningene - hva da?
 
Å si at man er arbeidsløs eller ufør oppleves av mange som svært vanskelig. Forventningene om hvordan vi skal takle våre liv er uutalte og derfor vanskelig å forholde seg til.

Vi har en forventning om at vi selv, i stor grad, styrer våre liv.

Ikke alle opplever at det er mulig. Livets snubletråder, som sykdom, uhell, valg, feil kjønn, klasse eller etnisitet kan avgjør din livsskjebne. Noen føler seg fanget i en felle - av mangel på muligheter og hjelp fra det offentlige.

  Se video fra Forventning prosjektet her

Som en av dem sier: "  Jeg kan ikke noe om dette å ta i mot hjelp" .... En annen forteller at spørsmålet " du blir vel bra igjen?" virker nærmest krevende, fordi dt å ta inn over seg at livet aldri kan bli som før, er litt skremmende - og provoserende.

 

 

 

 

x

 
in_some_gods_name

Maleri / Fotografi i Galleri Ramfjord 2009

Barnetoget 1 - Akryl og cyanotypi - 50x50 Barnetoget 2 - Akryl og cyanotypi - 50x50 Barnetoget 3 - Akryl og cyanotypi - 50x50

bergensnatt 100 x 70 digitalprint på aluminium BJØRK I STORM ETTER I C DAHL 68 x 70 digitalprint på aluminium Forventning - 80x120 - Akryl og cyanotypi

mor_og_barn ikaros skumring

underveis_1 underveis_2 in_some_gods_name_2

livets_dans_host livets_dans_vor annmeldelse

 

Galleri Ramfjord

 
i_atelieret_objekt_subjekt

KVINNELIGE_FOTOGRAFER_ALVILDE_OG_MEG_web

Galleri Svae 2009

Objekt subjekt

gammelt_par_ skygger og speilinger sjmannssvise_fra_gjvik

folder2_kopi

folder1_kopi

Galleri Svae

Les mer …
 
 
 
stuperen

Maleri / silketrykk Gallleri Dreyer og Kunstnersenteret i Oppland 2007 og Galleri Kronstad i Bergen 2007

kraniet rytter

natt_og_dag_i_kristiansund sveveren

”NATT OG DAG, MELLOM DET SETTE OG DET SKAPTE”

Spranget fra maleriene til de digitale fotografiene er kort. I Christiansens produksjon er det en så tett forbindelse mellom det maleriske, det fotografiske og det digitale, at uttrykket kan beskrives som digitale malerier. Tidligere overførte kunstneren foto via silketrykk til lerretet, for siden å male på dette. I denne prosessen laget hun ofte digitale skisser. Disse har hun også brukt som en del av sine videoarbeider, noe som deretter har ført henne tilbake til et nærmest filmatisk maleri, de omtalte widescreen - maleriene. Fotografiene blir derimot mer og mer maleriske. De digitale lagene i form av egne og andres fotografier bearbeides og tilføres mer eller mindre abstrakte maleriske trekk. Det formale uttrykket har dermed paralleller til maleriene. Gjennomskinneligheten medfører at vi ikke klarer å oppsummere motivet med ett blikk. Det vi ser veksler. Det ble til ustillingene laget en katalog med tekst av kunsthistoriker Janeke Meyer Utne og støttet av Norsk Kulturråd.

Les mer …

 
8

Digitale collager, "Kvinnelige fotografer" laget til Opplandsarkivets jubileumsutstilling på Maihaugen 2006

13 12 10

9 11 hender

Kvinnelige fotografer, som bl.a. Alvilde Torp, Søstrene Barth og Hilda Julin, utgjorde 55% av alle fotografer i Oppland og Hedemark mellom 1870 og 1945, dette fasinerte meg. Jeg har brukt bilder tatt av dem og bilder om dem og kombinert dette digitalt med egne bilder. Det er blitt en transformasjon der bildene handler om objekt og subjekt, om hvordan fange lys og mørke og om hvordan historie skapes gjennom bruk av fotografiet, og viktigheten av hvem som ser og dokumenterer livet.
JLC. Kunstnerisk bruk av arkivmateriale, Opplandsarkivets jubileumsutstilling på maihaugen 2006

http://www.opam.no/index.php?id=182

 
Bilde 1

Maleri/Silketrykk

15

6 3

2 4

”Tapt og funnet” I 1998 startet hun en serie malerier/collager med utgangspunkt i gamle fotografier. Fra sine familiealbum hentet hun fotografier. Fotografiene komponeres sammen med rene maleriske flater, påført i flere synlige lag. De synlige overmalingene eller sjiktene blir som tildekte deler av fortida. Bare vage minner eller stemninger huskes. Kunsthistoriker Ingrid Blekastad, fra katalogen og utstillingen med samme navn: Tapt og funnet 2000

”Tid og bevegelse” i Galleri Z på Lillehammer i 2003 ”Jeg har til nå arbeidet mye med gammelt fotografisk materiale, men ønsker også å bruke egne fotografier og de muligheter det ligger i den digitale billedbehandling.” Det digitalet fotografiet på sin side blir nærmest malerisk med sin stofflighet i printen, en effekt som JLC utnytter ytterligere ved å arbeide med bevegelse og oppløsthet. Ingrid Arntzen,