3 videoer i Oppland Kunstsenter 7.11.2015 - 29.11.2015.

Se filmene på Vimeo:  https://vimeo.com/user3153545 

Videoene vises etter hverandre og tar tilsammen 30 minutter.


»Evigheten nå" 14.30
viser en ung mann i forskjellige landskapsrom, han går, lytter, sanser og drømmer. Bildene veksler mellom å være store og observerende - romantiske landskapsbilder- og nære bilder av det erfarte landskap . Vandringen kan forståes som en eventyrmetafor, der hovedpersonen går igjennom prøvelser, vi vet ikke om disse er i forhold til seg selv og/eller omgivelsene.

"Evigheten nå" med Benjamin Lønne Røsler.
Manus, regi og klipp: Jannecke Lønne Christiansen,
Foto: Petter Nielsen og Jannecke Lønne Christiansen
Etterarbeid: Petter Nielsen. Finansiert av Østnorsk Filmsenter og Opplandsutstillinga/Kulturrådet. Vist som en del av utstillingen Handlingsregler på Maihaugen november 2011 til februar 2012. Vist på filmfestivalen KINO KINO i Sandnes 2013

«Hviskeleken” 08:15
5 barn går i ring i mørket. De hvisker ord og setninger til hverandre. Både ordene og leken forandres og dreies. Rytmen rundt og rundt blir fortere og fortere helt til de faller omkull. Historiens transformasjon avhenger av hva vi hører, hva vi tror vi hører og hvordan vi fortolker og bringer videre vår oppfattelse. Vi organiserer og fortolker sanseinntrykkene og dette bestemmer hvordan vi leser og forstår våre omgivelser.
Videoen er filmet i et "malerisk språk" inspirert av maleren Georg La Tour som levde mellom1593 - 1652. Hans bilder kjennetegnes ved at modellene modeleres gjennom bruk av levende lys.

Manus og regi: Jannecke Lønne Christiansen
Foto: Petter Nielsen
Redigering: Petter Nielsen/Jannecke Lønne Christiansen.
Lyd: Stian Gulli.
Produsent: Alexander Røsler
Finansiering: Øst Norsk Filmsenter ved Arngrim Ytterhus.Musikk: Cello Concierto No 2 i C Minor av Dimitri Kabalevsky. Solist Veronica Dudovar med Moscow Ensemble of Jewish Music 2008. Medvirkende: Johanna Zere Hapte, Susanne Langli, Kaja sofie Rindal Petersen, Sanna Kaldhussæter, Thea Marie Grønhaug, Jonny Ngo Luong.
Produksjonsår 2010

«En sommerdag»  07.16
Videoen tar utgangspunkt i et fotografi av min mormor Hansine Alvilde Lønne - tatt på Vøra i Sandefjord i 1935.
Fotografiet viser en sommerdag, - barn bader i kveldssol, og noen tar bilder. Et fotografi viser oss øyeblikket, men har noe skjedd, eller vil noe skje? «En sommerdag» viser brokker av hva som kunne ha skjedd, den antyder episoder og historier- på flere tidsplan. Vi veksler mellom sort/hvitt og farger og kommer stadig tilbake til fotografiet og er derfor usikre på om dette er en drøm eller ei.

Videoens barn spilles i hovedsak av Hansine Alvilde Lønnes tippoldebarn, musikken er spesialkomponert av hennes barnebarn.

Selma Warme Moe, Jenny Warme Moe, Herman Warme Moe, Jonas Warme Moe, Maren Synnøve Moe, Jacob Moe, Johannes Austnes, Celine Pettersen, Julie Pettersen.

Foto: Petter Nielsen ,Prodass: Benjamin Lønne Røsler, Etterarbeid, effekter: Anja Manou Hellem , Komposisjon: Anders Lønne Grønseth.
Musikken er fremført av: David Arthur Skinner og Joachim Knoph.

Arkivfoto:
Hansine Alvilde Lønne, gamle filmopptak: Rolf Holmboe.Stockshot: Premiumbeat.com

Manus, regi, klipp og ekstraopptak/stillbilder: Jannecke Lønne Christiansen

Finansiert av :
 
Norsk Komponistforbund, Østnorsk filmsenter og Norsk Kulturråd. Spillt inn på Vøra/Østerøya og Stiger/Vesterøya i Sandefjord i 2014.

 

 

 

"Kunsten å tørre" 07.48 HIL 2007

Et portrett av Jannecke Lønne Christiansen, laget avAnita Victoria Haugen, Stine Marie Solem og Ina Aasbø Stiansen som eksamensoppgave på KPL ( Kulturproduksjons ledelse).

Opptakene er tatt delvis på Janneckes atelier og delvis i undervisning i landart ved Mesnaelva, med elever på Nansenskolen.

 

 
 
 ”Natt og dag” ,natt_og_dag_jlc_1.jpg
 
6.36 min. 2006
Jannecke Lønne Christiansens videoarbeid ”Natt og dag” består av to videoprojeksjoner, som henholdsvis viser en sovende kvinne og det som kan tolkes som drøm. En jente går barbent i gresset, visne roseblader faller mot jorden. Hele sekvensene stykkes opp av uskarpe bilder. De uklare, innklippede scenene blir som glippene i vårt beredskap. Samtidig som Christiansen her arbeider mer filmatisk enn i tidligere videoarbeider, lar hun flere av sekvensene anta form av maleriske stillbilder. Videoen har ikke noe narrativt forløp, men er klippet etter musikk av Antonio Bibalo, slik at lydbildets rytme samsvarer med motivenes brudd.Tittelen, ”Natt og dag”, referer helt bokstavelig til døgnets skiftninger, til søvn og våken tilstand, men må også forstås metaforisk. Drømmens bilder trues hele tiden av å splintres av minnebilder. Videoen kan kanskje tolkes som et bilde på en erkjennelsesprosess, og dermed et tap av en uskyldstilstand. En angst og uro truer med å få dagens skjøre ro til å briste. Christiansen tematiseres på denne måten hvordan vår latente bevissthet om tingenes egentlige tilstand truer med å bryte gjennom idyllen. For det handler også om vår vilje til å ta inn over oss det forferdelige, og derfor om skyld: Hvem er fritatt fra skyld? Er den som sover fritatt fra skyld?

Kunsthistoriker Janeke Meyer Utne

 

48 stamsund 2006:
“Og så kom skreia inn fra havet...” 2006
Videoinstallasjon og digitalt bearbeidede tegninger, Fiskemelsfabrikken.

Christiansen utforsker i sin videoinstallasjon stedet som myte og fortelling. Gjennom historier fortalt av mennesker med tilknytning til Stamsund, og egne barnetegninger om Lofotfiske tegnet etter historier fra Johan Bojers "Den siste viking" (1921), går hun i dialog med historien og de fysiske rammene for installasjonen; den nedlagte fiskemelsfabrikken.

Videoen viser et sammenhengende opptak av bølger og vann i skiftende lys. På lydsiden hører vi tre forskjellige stemmer som forteller hver sin historie. Stemningen er som ved leirbålet, historier fortelles, men det er ikke knitringen fra leirbålet man hører, men dønningene og måkeskrikene – kystnorges særegne lydkulisse. Det er et møte mellom den indre fortelling og den ytre realitet, mellom den kulturelle oppfattelse og naturen, havet. Det er også en fortelling om vår endelighet; historiene skifter, men havet fortsetter å rulle. Vi hører Hanna på 12 år forteller om “den store reisen på havet”, erindringene om reisen med oljetankeren som faren er kaptein på. Et annet perspektiv representerer fiskeren som gir dramatiske innblikk i livet som fisker på Lofothavet. Men vi får ikke bare presentert et ”internt blikk” gjennom de etnisk norske, men også et ytre blikk: Najat, en kurdisk kvinne fra Irak forteller om sin bakgrunn og stedet hun kommer fra og møtet med Leknes og Norge. Hun begynner å fortelle dette på kurdisk til en annen kvinne, men fortsetter på gebrokkent norsk. Lyden av havet og lyden av historiene veksler om å ha “hovedrollen”.

 

Tekst: Jannecke Lønne Christiansen og Janeke Meyer Utne

 
Hodet under vann{
 

Hodet under vann

JANNECKE LØNNE CHRISTIANSEN: “Hodet under vann”

Lønne Christiansen deltar i prosjektet med videoen med arbeidstittelen” Hodet under vann”. Videoen er en videreutvikling av hennes tidligere arbeid med maleri og fotografi. Fotografiene og maleriene er et råmateriale som bearbeides videre og i videoen brukes til å skape en ny helhet. Det fotografiske materialet som ligger til grunn for Christiansens digitale bearbeidelser er enten egne bilder, fotografier fra familiealbum eller arkivmateriale. Dette materiale bearbeides videre for så å overføres via silketrykk på lerret, som hun siden maler på og dermed tilslører eller avdekker motivet. Hun benytter abstrakte konstruktivistiske fargeflater som en kontrast til og en nedbrytning av fotografiets ”virkelighetsoppfattelse” og autentisitet.

 

Les mer …